Thursday, February 12, 2009

Den lille mannen i havet

Welcome to Corn Islands my friends! En kullsvart mann med tenner av gull og gronne solbriller gliser mot oss. Oyene paa ostkysten er Nicaraguas Afrika. Her regjerer kreol-engelsk og reagge-kultur. I like it!

Det tar ikke lange tiden for vi kan utrope oss selv som kokosnott-eksperter. Farge, smak og alder: Alt er av betydning. Hosting, tilbredning og konsumering. Vaart viktigste redskap er en sylskarp machete. Vi bor i trehytte paa stranden og er mesterkokker paa et knottlite kjokken. Skilpaddestuing, blaa maanefisk og de herligste gronnsaksupper diskes opp. Vi spiller sandollyball hver kveld til morket senker seg. Og om natten er det mafia med potensielle engler og mordere fra hele verden.

Det er godt i den lille hinnen mellom vann og luft. Her kan jeg flyte fritt - levende. En million iskalde regndraaper som faller fra himmelhvelvingen og dasker mot overkroppen. Johannes ler raat. Jeg jubler av fryd. Faen for et kamera!

Under overfalten er det varmt, trygt - vakkert. Havets egen jungel er fylt med hemmeligheter. Jeg svommer langt vekk, nedover i det ukjente dypet. Berorer den myke bunnen med mine ruglete fingertupper. Og i det oyeblikket forvandles jeg til en kjempefisk. Eller en ekte havherre.
Plutselig svommer en feit, lang skapning opp ved siden av meg. Jeg kjenner blodet pumpe, pusten stoppe. Det er stille i helevete mens jeg stirrer dypt inn i dodens pupiller. Nurse Shark. Saa pisseredd gaar det alstaa ann aa bli. Saa enkelt, saa fort gikk han fra selvsikker forakt for enhver gudstro og religion til aa tilkalle alt av hoyere makters beredskap for spesielt kritiske oyeblikk paa en og samme tid. Ikke faen om jeg skal forsvinne naa. Jeg har fortsatt et langt, vakkert liv aa leve.

Og det gikk fint. Det viser seg at haien jeg traff paa er mer harmlos enn den mest sympatiske delfin. Den har bare angrepet syv mennesker siden 1957. Men det kunne vel ikke jeg vite nar jeg saa den i hvitoyet.










8 comments:

Ragne Marie said...

fantastisk!! du skriv så fint kaspus. kjempefine bilda. stor klem

Åshild said...

Kontinentalkamerat Kaspar!
Du skriver så drivende flott. Jeg føler at jeg er der når jeg leser! Jeg er glad for at dere koser dere og ser fram til fortsettelsen.
Un beso myu grande a ti

Martin said...

Dere kjøpte det vanntette ja:)

Nangi said...

Fint å lese, Kaspar! Har du forresten lest Mengele Zoo av Gert Nygårdshaug? Han lille gutten som reiser rundt på eventyr snakker også om hinnen mellom vannet og luften. Han dykker også ned i en annen verden, ned i havet.

Hai, hai!! Greit å vite at man fortsatt lever! :)

Hilsen Tarjei

Anonym said...

Gode minner Kaspar! Fantastisk skrevet!

Cecilie said...

Å jeg er så misunnelig Kaspar!:) På både reise og kamera, hehe... Også lurer jeg på om du savner å svømme i rare vann med meg når du driver å dykker rundt sammen med han derre Johannes bare????

Men altså mest av alt så skulle jeg skrive til deg nå fordi jeg har vært på Vamp- konsert, og når de spilte Tir na Noir så måtte jeg bare sitte der å tenke på deg, meg og en kakerlakk-kamp på Rapu- Rapu... Savner deg Kaspar kjære, kom deg hjem snart!!!!

Og forresten, skrivekunsten er ikke noe du blir dårligere til å mestre.. Jeg blir så glad av å lese dine velvalgte ord!

Kaspus said...

Mis amigos!

Ragne og Aashild: Litt skryt er godt for kropp og sjel;) besos y abrazos para ustedes.

Martin: Godt valg, godt tips. Men naa er den stjaalet..

Tarjei: Ja. Leste Mengele Zoo i Nicaragua. Den gjorde inntrykk. Inspiration!

Johannes: Knall-opplevelse. Sees i Rio om et par uker!

Cecilie: Hva kan jeg si? Du er god:) Gleder meg til aa se deg igjen!

Kati said...

Skriv mer, skriv mer! I'm a fan ;-)