Memorias de San Pedro - Guatemala

Feliz compleanoz con espanol maestro Mario (izquierda para mi) y familia

Kayac en Lago Atitlan

Johannes estudio esponal en escoela

Marios abuelo en ti casa

Bailamos por gentes en la ciudad, navidad 23. diciembre

Fuerte hombres en el centro

Disfruta mira de Santiago Volcano 

Bomber og digitalur

Det ble jul, det ble nytt aar. 2009 naa. Jeg holder tellingen, men henger ikke helt med likevel. I folge Maya-kalenderen er det action om knappe tre aar. Gaar det riktig ille, kan halve jordens befolkning forsvinne. Det skal bli en forandring i klimaet, og vi blir tvunget til aa drastisk forandre vaar levemaate. Vi er blitt fortalt at teknologien vil opphore. En liten rod prikk i kalendern der. 21. Desember 2012.

I boken jeg leser naa, Hitchhikers guide to the Galaxy, skriver Douglas Adams:

...at a distance of roughly ninety-two million miles is an utterly insignificant little blue-green planet whose ape-descended life forms ar som amizingly primitive that they still think digital watches are a pretty neat idea.
This planet has - or rather had - a problem, which was this: most of the people living on it were unhappy for pretty much of the time. Many solutions were suggested for this problem, but most of these were largely concerned with the movments of small green pieces of paper, which is odd because on the whole it wasn´t the small green pieces of paper that were unhappy.
And so the problem remained; lots of the people were mean, and most of them were miserable, even the ones with digital watches.

Det beste jeg vet.
Aa krype opp i en hengekoye forste nyttaarsdag, etter en lang natt paa livet. Bre et ullteppe over meg og stenge verden ute. Sovne sakte inn i et annet univers der.

Det verste jeg vet.
En bombe som sprenger av fem meter unna. Jeg spretter vettskremt ut av hengekoyen. Men jeg er ikke i Gaza. Slapp av naa. Bare snille, trygge turist-San Pedro. Uansett; skutt ut av en saa god drom. Forbannede fyrverkeri.

Tre uker med med spansk er over i dag. Vaar tid med familien som gav oss omsorg, morsomme stunder og god mat gaar mot slutten. For vi skal videre. Til heksegryten Guatemala City. Byen som Loonley Planet hevder dets storste hoydepunkt er aa forlate. Men vi har faat venner der. Dessuten har vi Footprint, men egentlig vil vi hoppe ut av dette fotsporet, vekk fra turisttracken. La oss se hvordan det gaar.

Den store smellen

Vi har krysset grensen. Etter et uttal timer i rekordtrange busser fullstappet med mennesker er vi endelig fremme. Utsultet, utmattet. Vaart forste mote med Guatemala er ikke til aa unngaa. Pizza Hut lyser mot oss som en oase i orkenen. En kilde av rent liv og nye muligheter.

Lasagne. Pizza. Milkshake, cesar salat og amerikanske brownies til dessert. Vi bestiller alt. To selvutnevnte raddiser som skulle suge til seg lokale spesialiteter, kultur og kunnskap maa gi tapt. Her er vestlig julemusikk og toalletter i porselen. Wonderful Copenhagen.

I morgen begynner vi paa spanskkurs. Vi har reist fra Pizza Hut og kalde Xela til Lago Atitlan, en innsjo omkranset med smaa, rolige byer. Her skal vi bygge, her skal vi bo. Ok, bygge blir kanskje aa ta litt hardt i. Men paa skolebenken skal vi. Det blir bra!

Gronn jord

Tierra Verde - Gronn jord. En liten perle, bortgjemt i jungelen langs Mexicos vestkyst.

Vi legger oss naar morket kommer i syv-tiden. Gjemmer oss under hvert vaart myggnett, som to enorme fostre, innhylset i silke. 20 kroner natten, okologisk do, kompost og solcellepanel. Det gaar ann.

To nakne hvite kropper loper med soloppgang ut i stillehavet. Det er forresten en logn. Det havet er aldri stille. Med bolger hoye som traer. Kraftige som tornadoer. De meier oss i bakken, suger oss under. Og jeg foler meg som kong konan som endelig finner land naar jeg kryper opp paa den varme, svarte sanden.


Det er saa vakkert her. To fredlige hippier og oss. Thats it. Pluss en firfisle i doen og en frosk i vasken. Men dagen etter er frosken byttet ut med en gifitg skorpion. Og paa vei til stranden moter vi en rodsvart slange. Havorn og gribber sirkler over oss. Det ukjente er alltid litt ubehaglig. Spesielt i morket. Men vi er da to karer. Vi har jaget loshunder for. Overlevd baade renneraev og rabbies. Det gaar bra. Just bring a big stick, bueno.

Frihetsfange

Jeg kan gjore hva jeg vil. Rane en bank. Bygge en baat. Bestige et fjell eller svomme til bunnen av et lite gront hav. Det er ingen som kan stoppe meg. Jeg har hele verden for mine fotter.

Har den tanken streifet deg og? At du kan gjore hva som helst.
Hvor vil du, hvor du skal du?

Jeg folger den gode folelsen naa. Fornuften faar vente. Mexico City here I am! Fem maaneder paa loffen i Latin-Amerika ligger foran meg. Se lo agradezco.

Animalsosialpornografien

Etter massivt press og gjentatte forespørsler fra mine lesere, har jeg nå valgt å likevell publisere bildet av den mye omtalte døde reven, med meg selv i forgrunnen. Håper dette gjør dere tilfreds. Som om ikke det var mer enn nok for denne gang, har vi gleden av å presentere en del nye arter som er blitt observert den siste tiden:

Gullfasan
Gråmus
Dødt stinkdyr

Dyrenytt

Siden vi kjører ekstremt mye bil for tiden og slipper ut uforskammet mye CO2 prøver vi å gjøre fine ting som tar fokus vekk fra dumme ting som kjedsomhet og forurensning. Derfor leiter vi etter dyr langs Østlandets uttalige urørte landeveier. Vi har så langt sett:

1 død rev
1 levende rev
2 døde ekorn
7 (eller 8) dådyr
Provoserende mange elgskilt

Høydepunktet så langt er definitivt den levende reven.
Det eneste bildebeviset vi har er av meg og den døde reven,
men siden det hender at barn og andre følsome individer titter innom kaspus har jeg istedet valgt å publisere et bilde av en ekte giraff. Forøvrig et av mine favorittdyr.