Klovnen

Et hvitmalt gutteansikt spretter opp fra den morke stovskyen. I motorveiens kryssild, mellom udyrene McDonalds og Pollo Campero. Han kaster blaa baller i luften og utforer en elegant piruett for bilen foran seg.

Har du noen gang sett havet lille klovn?

Kledd opp i alle regnbuens farger. I den samme slitte drakten, vandrende langs motorveien.

Skal du for alltid vaere lenket til Managuas varme asfalt, lille klovn?

Vi har aldri snakket sammen, men jeg tror jeg vet hvem du er. Du faar ikke cordobas eller dollars av meg. Det er 100 000 barn som deg i denne byen.

Hva vil du meg, lille klovn?

En dag vil jeg se deg dansende ut av eksosdypet. Du skal klatre til toppen av trekronene og bevege skyene. Du skal svomme under bolgene og kysse havbunnen.

Farvel, lille klovn.

Den lille mannen i havet

Welcome to Corn Islands my friends! En kullsvart mann med tenner av gull og gronne solbriller gliser mot oss. Oyene paa ostkysten er Nicaraguas Afrika. Her regjerer kreol-engelsk og reagge-kultur. I like it!

Det tar ikke lange tiden for vi kan utrope oss selv som kokosnott-eksperter. Farge, smak og alder: Alt er av betydning. Hosting, tilbredning og konsumering. Vaart viktigste redskap er en sylskarp machete. Vi bor i trehytte paa stranden og er mesterkokker paa et knottlite kjokken. Skilpaddestuing, blaa maanefisk og de herligste gronnsaksupper diskes opp. Vi spiller sandollyball hver kveld til morket senker seg. Og om natten er det mafia med potensielle engler og mordere fra hele verden.

Det er godt i den lille hinnen mellom vann og luft. Her kan jeg flyte fritt - levende. En million iskalde regndraaper som faller fra himmelhvelvingen og dasker mot overkroppen. Johannes ler raat. Jeg jubler av fryd. Faen for et kamera!

Under overfalten er det varmt, trygt - vakkert. Havets egen jungel er fylt med hemmeligheter. Jeg svommer langt vekk, nedover i det ukjente dypet. Berorer den myke bunnen med mine ruglete fingertupper. Og i det oyeblikket forvandles jeg til en kjempefisk. Eller en ekte havherre.

Plutselig svommer en feit, lang skapning opp ved siden av meg. Jeg kjenner blodet pumpe, pusten stoppe. Det er stille i helevete mens jeg stirrer dypt inn i dodens pupiller. Nurse Shark. Saa pisseredd gaar det alstaa ann aa bli. Saa enkelt, saa fort gikk han fra selvsikker forakt for enhver gudstro og religion til aa tilkalle alt av hoyere makters beredskap for spesielt kritiske oyeblikk paa en og samme tid. Ikke faen om jeg skal forsvinne naa. Jeg har fortsatt et langt, vakkert liv aa leve.

Og det gikk fint. Det viser seg at haien jeg traff paa er mer harmlos enn den mest sympatiske delfin. Den har bare angrepet syv mennesker siden 1957. Men det kunne vel ikke jeg vite nar jeg saa den i hvitoyet.