Saturday, January 3, 2009

Bomber og digitalur

Det ble jul, det ble nytt aar. 2009 naa. Jeg holder tellingen, men henger ikke helt med likevel. I folge Maya-kalenderen er det action om knappe tre aar. Gaar det riktig ille, kan halve jordens befolkning forsvinne. Det skal bli en forandring i klimaet, og vi blir tvunget til aa drastisk forandre vaar levemaate. Vi er blitt fortalt at teknologien vil opphore. En liten rod prikk i kalendern der. 21. Desember 2012.

I boken jeg leser naa, Hitchhikers guide to the Galaxy, skriver Douglas Adams:

...at a distance of roughly ninety-two million miles is an utterly insignificant little blue-green planet whose ape-descended life forms ar som amizingly primitive that they still think digital watches are a pretty neat idea.

This planet has - or rather had - a problem, which was this: most of the people living on it were unhappy for pretty much of the time. Many solutions were suggested for this problem, but most of these were largely concerned with the movments of small green pieces of paper, which is odd because on the whole it wasn´t the small green pieces of paper that were unhappy.
And so the problem remained; lots of the people were mean, and most of them were miserable, even the ones with digital watches.


Det beste jeg vet.
Aa krype opp i en hengekoye forste nyttaarsdag, etter en lang natt paa livet. Bre et ullteppe over meg og stenge verden ute. Sovne sakte inn i et annet univers der.

Det verste jeg vet.
En bombe som sprenger av fem meter unna. Jeg spretter vettskremt ut av hengekoyen. Men jeg er ikke i Gaza. Slapp av naa. Bare snille, trygge turist-San Pedro. Uansett; skutt ut av en saa god drom. Forbannede fyrverkeri.

Tre uker med med spansk er over i dag. Vaar tid med familien som gav oss omsorg, morsomme stunder og god mat gaar mot slutten. For vi skal videre. Til heksegryten Guatemala City. Byen som Loonley Planet hevder dets storste hoydepunkt er aa forlate. Men vi har faat venner der. Dessuten har vi Footprint, men egentlig vil vi hoppe ut av dette fotsporet, vekk fra turisttracken. La oss se hvordan det gaar.

5 comments:

Markhuecos said...
This comment has been removed by the author.
Nangi said...

hey kaspar!

kult aa höre fra deg og opplevelsene som lever/svever rundt i! jeg kan ikke huske hvilken av de smaa landsbyene jeg var i sammen med en venn fra tyskland, men det kan godt ha vaert san pedro! har dere vaert litt rundt omkring langs innsjöen ogsaa?? mange turmuligheter vil jeg tro.

jeg kom akkurat tilbake fra sveits hvor jeg var deltagende i en konfreanse. der ledet jeg en workshop kalt "meeting the real human being - creating listening space", med teater, dans og bevissthetsövelser! for meg og andre var det en suksess! jeg blir i hamburg 2 uker för jeg reiser HJEM!!

god tur videre!!!

klem tarjei

Elisa said...

Hei Kaspar !
Kult å lese bloggen din fra G. Minnene strømmer på fra når jeg var der. Mitt desidert store høydepunkt var en religiøs fest i Chichikastenango 21.des 1996. Fikk du tatt kontakt med Oda? Tror hun etterlot deg et tlfnr på bloggen. Hnn er en lang stilig dame ;-). Ønsker deg lykke til videre, and be careful i Guatemala City Klem fra Elisa -PS: Dritvær i Bergen.

Elisa said...

Ps. Oda drar hjem fra Guatemala om to uker.
Elisa.

Kaspus said...

Tarjei:
Vi var tre uker i San Pedro, studerte spansk. Ogsaa fikk vi litt massasje i San Marcos. Naa bor vi med en familie i Managua, Nicaraguas hovedstad.
Er du tilbake paa Gjerstad naa? Hva gjor du i det nye aaret. Haaper vi sees til vaaren, kompis!

Elisa:
Takk, det er kult aa faa litt respons og. Det hadde vaert goy aa mote Oda men vi provde aa ringe naar vi var i Antigua, men fikk ikke tak i henne. Men d gaar jo ann aa motes i Bergen og:)

Klem Kasp.